I motsetning til
GIF-er tillater ikke vanlige PNG-filer animasjon. I 2001 oppfant utviklerne av PNG et nytt animasjonsvennlig format kalt Multiple-image Network Graphic (MNG). GIF-en er imidlertid fortsatt den mest populære animasjonsfilen, og MNG klarte ikke å få utbredt popularitet.
Det enkle svaret er at PNG-filer tilbyr komprimering uten datatap, og JPEG-filer gjør det ikke. Dette betyr at PNG-filene, i motsetning til JPEG-filer, ikke mister bildedata når de komprimeres. På den andre siden har komprimering uten datatap en tendens til å gjøre PNG-filene mye større enn tilsvarende JPEG-filer, slik at de krever mer lagringsplass.
Mer informasjon om forskjellene mellom PNG- og JPEG-filer.
PNG-filer er en type
rasterfiler. Dette betyr at de består av et fast antall fargepiksler – i stedet for de matematiske algoritmene som brukes i
vektorfiler. Rasterfiler, for eksempel PNG-filer, fungerer ofte bedre for detaljerte bilder og grafikkelementer, mens vektorfiler vanligvis er et bedre valg for logodesign og illustrasjoner.
EXIF-data er relatert til blant annet kameraeksponeringsdetaljer og lagringstidspunktet for et bilde. En av ulempene ved PNG-filformatet er at det ikke er i stand til å innlemme
EXIF-data, som mange digitalkameraer bruker for øyeblikket. Bruk av PNG kan derfor utgjøre et problem hvis du umiddelbart vil se detaljert informasjon om de enkelte bildene du har tatt.
Svært effektivt. Den tapsfrie komprimeringen av PNG-filer betyr at de kan vise teksttunge bilder, blant annet skjermbilder og sidelayout, i høy kvalitet. Det samme gjelder skanning av trykt tekst, blant annet håndskrevne dokumenter og avissider. Ingen av de originale bildedataene blir ofret under komprimeringsprosessen.
